Påskekrim? – ingen god påske uten!

Av | 29. februar 2016

Vi forfattere har sesong hele året, men vi som har valgt genren krim, har åpenbart høysesong i påsken. Skulle du ville lese om jenta fra Tingvoll som får livet forandret etter morens død, bør du lese videre, og så ta kontakt. 

Siden du er så smart å ha funnet fram til denne bloggen, skal du nå få et lite utdrag av krimromanen «MILDRED» som er til salgs på Mildred.no og Kolofon.no samt i en rekke bok-forretninger. I tillegg kan romanen bestilles på ARK.no og Haugenbok.no.

Ønsker du signert utgave, i gave eller til deg selv? Ta kontakt på vargas12.com@gmail.com,

pris er kun kr. 299.-

Innbundet,

318 sider.

IMG_1981

Mildred anmeldelse

Anmeldelsen er fra Tingvoll-avisa AURA ved, journalist Yngve Lie

Slik begynner krimromanen «MILDRED».

På Scandic Victoria Hotell på Lillehammer sitter Felicia Rosenkrantz foran speilet. Hun ser på klokka, er kanskje litt sent ute, drar kammen gjennom det våte håret. Sprayer det før hun gjør seg flid med å bli vakrest mulig, skjærer grimaser i speilet, men er nøye med makeupen. Hun har brukt de siste to dagene på å skaffe barnepass til sin syke datter. Sommerfuglene i magen er mange, spenningen sitrende. Tanken på sex streifer henne, etter nøye overveielse velger hun bort undertøyet for anledningen. Hun har en viktig innrømmelse å komme med; hun har en datter han ikke har hørt om. Hva kan det ha å si, tenker hun for seg selv idet hun forlater hotellrommet og banker på en dør tre rom lenger nede i korridoren. Hun er nervøs, men banker allikevel selvsikkert på – to ganger.

Døra går opp. «Stig på vakre kvinne, jeg har ventet og ventet. Endelig er du her.» Han strekker armene mot henne.

«Hei, jeg har vært klar lenge, men tok ikke sjansen på å komme for tidlig.» De smiler til hverandre, skåler og satte seg tett sammen i sofaen. Et kyss høres i rommet.

«Før vi innleder et forhold, vil jeg at du skal vite at jeg ikke har sagt hele sannheten, Ketil. Håper du tar det sporty, siden det er et ømt tema. Jeg har en datter på tolv.»

Advokat Ketil Lorentzen blir mørk i blikket. Forsøker å besinne seg.

«Jeg var sikker på at du ikke hadde barn, siden du ikke har nevnt noe om det.» Han venter ikke på svar, men reiser seg og går inn på soverommet, henter noe i jakken på senga. Noe som ligger i innerlomma.

Hun blir nervøs av både blikket og oppførselen. Han kommer tilbake – nå med noe i hånden, gjemt bak ryggen. Lorentzen stopper opp rett ved henne, betrakter henne. Hun forsøker med et smil. Han smiler ikke tilbake, tvert imot, advokaten er tydelig forbanna. Hun får umiddelbart lyst til å forlate hotellrommet og reiser seg for å gå.

«Du sa til meg at du ikke hadde barn! Hvorfor løy du? Du sa det kunne bli oss to, di fitte!» Mannen hun var så betatt av, trykker på knappen, det spisse bladet spretter ut. En springkniv hviler i Lorentzens hånd. Hun ser bekymret på det blanke stålet. Kvinnen får ikke fram en lyd, stiv av skrekk tar hun korte steg bakover mot døra og speider etter en mulighet for å flykte unna. Plutselig hever advokaten kniven klar til hogg, men bommer med få centimeter.

«Nei! Å, herregud! Jeg ville bare vente med å si det, kan vi ikke …» Hun faller til gulvet.

Advokaten får endelig tak i henne, river henne rundt på ryggen. Han fråder av raseri.

«Min datter trenger meg, hun er bare tolv år og syk. Vær så snill, la meg gå!

HJELP MEG!»

Ketil Lorentzen ser på henne, vil ikke høre hennes klaging og presser hånden over munnen hennes. Øynene hennes blir røde og fylt med tårer, han ser redselen og dødsangsten.

Felicia ser på kniven, først livredd og i panikk før tankene går til datteren.

Hun kan se henne gråtende for seg når hun får høre at moren er død.

Med iskaldt blikk og sammenbitte tenner velger den rasende advokaten å skjære over strupen på kvinnen med et raskt snitt og med kaldt blod, fordi hun har holdt ham for narr. Hun ser så på ham med en blanding av fortvilelse og sorg idet livet ebber ut på få sekunder. Blodet pipler raskt ut av det åpne såret i halsen.

Kvinnen blir hvit, mens gulvet farges rødt av en voksende dam med blod.

Advokaten føler lettelse, før panikken tar ham.

Fra krimromanen «MILDRED, av Øyvind Teige

Er du selv forfatter og ønsker gratis markedsføring, publiserer jeg den informasjon du ønsker på denne bokbloggen. Alt du trenger å gjøre er å ta kontakt.

 

Øyvind Teige

Facebook Comments

Legg inn en kommentar