Forfatteren, deg!

Av | 2. mai 2018

Du har kjent det i magen i flere år nå, du har fortsatt å drømme om det å bli forfatter, på ordentlig. Hva skal til, har du tenkt mange ganger; å nå helt opp, bli kjent utenfor landegrensene – havne hos Skavlan, bli rik og berømt som de store, kjente skriverne. 

Ønske om å bli rik og berømt, bør åpenbart ikke være det sterkeste motivet for å gjøre noe som helst. Da lykkes du neppe.

Dessverre blir det med drømmen for de aller fleste som ønsker å skrive, det skal litt til å havne i bunken hos de travle redaktøren med et manus som blir lest, lagt merke til og som blir med videre til neste runde. Svært få blir antatt, av debutantene er prosenten ned på to, tre. Den nedrige og skuffende beskjeden om at verket du har jobbet med i flere år, ble funnet for lett, og er dessverre ikke valgt ut til å bli til en bok. Denne gangen heller.

Jeg skriver for barnet i meg selv.

Astrid Lindgren

Du er dessverre refusert, men ikke gi deg, ha en god dag. Punktum.

De fleste forlag har faktisk et eget standardskriv de sender ut til alle de hundre, ja alle de tusen som blir avvist av forlagene i året. De kaster altså ikke bort tiden hos forlagene, de vil tjene penger, og det gjør de kun på de forfatterne som faktisk har skrevet et manus som blir et verk. En bok, som du og jeg og mange andre kunder ønsker å bruke nær 400 kroner på.

 J.K. Rowlings Foto. Wikipedia.org

 

Jo Nesbø startet et sted. Ingvar Ambjørnsen startet med blanke ark, ja, til og med Tom Egeland, det geniet, begynte med det aller første manuset, uten å vite hvilken eventyrlig suksess han skulle få – sakte, men sikkert. Det er en trøst for alle skrivere, at man må bare skrive og gjøre jobben grundig nok. Å bli forfatter er hardt arbeide, man kan ikke ta snarveier og man kommer ikke unna med slendrian. Faktisk må du skrive alle ordene selv, til tross for å ha et helt forlag i ryggen, den dagen man er antatt, så er det altså du som skal sette hvert eneste tegn på riktig sted i manuset.

En skremmende tanke for mange skrivere.

Du har sikkert hørt historien om Joanne Rowling, best kjent som J.K. Hun var så blakk når hun skrev på boken om Harry Potter i 1990, at hun måtte låne penger av en venninne, for å få tak i mat, arbeidsløs som hun var. Forlagene som fikk manuset om magikeren, med de karakteristiske, runde brillene, takket nei. Alle som én. Helt til Rowling fikk napp hos lille Bloomsberry Publishing, forlaget tok sjansen på å publisere boken, og har ikke sett seg tilbake siden. Bøkene om Harry Potter ble en verdenssuksess, solgt til mer enn 60 land, og forfatteren er i dag blant Storbritannias rikeste kvinner.

I 2010, var JK. Rowlings milliardær. I dollar.

Du som går med en forfatterspire i magen bør ta historien om den britiske forfatteren til deg, som trøst, uten å forsøke å kopiere verken J.K. eller andre kjente forfattere. Du bør bli den beste utgaven av deg selv, floskel de lux, men så sant, så sant. Ikke alle skrivere skal bli forfattere heller. Du skal ha en viss stayerevne, du skal ha historien i hodet, du bør også ha en snev av lidenskap og selvdisiplin, fordi det er mye jobb å skrive bøker. Ofte mer enn man tror før man starter. Selv da kan du bli avvist så mange ganger at du gir opp.

Maja Lunde har skrevet en hel haug med barnebøker, men slo gjennom med den vidunderlige romanen «Bienes Historie» som ble en fantastisk suksess, og toppet salgslistene i Tyskland. Oppfølgeren «Blå» er ute nå, og om den ikke blir riktig like populær, er handlingen om det dyrebare vannet, en viktig påminnelse hvor sårbar kloden vår er. Lundes evne til å legge flere fortellinger oppe på hverandre, med én rød tråd som favner miljøet og farene dette er utsatt for – er et mesterstykke. En bragd.

Å skrive, er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet.

Karl Ove Knausgård

Skal du bli antatt framfor å bli refusert, kan du komme deg gjennom nåløyet ved å være en forfatter med en særegenhet, et særpreg som leseren kjenner igjen, etter bare noen linjer fra din penn. Makter du å fange leserne; enten du skriver skjønnlitterært, noveller eller dikt, så er du på riktig vei. La andre lesere, gjerne skrivere være dine pilotlesere, hvor du får ærlige og konstruktive tilbakemeldinger. Det lærer du mer av enn at kjæresten eller andre du kjenner godt, duller deg inn i en hvit løgn av ros og skryt.

Skriv ofte og lenge, skriv raskt og når ideen er i hodet, språkvask gjør du senere, skriv så du selv blir overrasket over hva du skriver.

Du kan bli forfatter, om du bruker mye tid på å lese hva andre skriver, setter av nok tid til å gjøre jobben som kreves og skriver litt hver eneste dag. Selv da bør du forberede deg på å bli refusert en rekke ganger. La det heller bli en positive overraskelse, om du skulle bli antatt.

For det er da jobben din begynner!

 

Første gang publisert av Vargas12.com

Øyvind Teige

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.