Forfatteren, deg!

Du har kjent det i magen i flere år nå, du har fortsatt å drømme om det å bli forfatter, på ordentlig. Hva skal til, har du tenkt mange ganger; å nå helt opp, bli kjent utenfor landegrensene – havne hos Skavlan, bli rik og berømt som de store, kjente skriverne. 

Ønske om å bli rik og berømt, bør åpenbart ikke være det sterkeste motivet for å gjøre noe som helst. Da lykkes du neppe.

Dessverre blir det med drømmen for de aller fleste som ønsker å skrive, det skal litt til å havne i bunken hos de travle redaktøren med et manus som blir lest, lagt merke til og som blir med videre til neste runde. Svært få blir antatt, av debutantene er prosenten ned på to, tre. Den nedrige og skuffende beskjeden om at verket du har jobbet med i flere år, ble funnet for lett, og er dessverre ikke valgt ut til å bli til en bok. Denne gangen heller.

Jeg skriver for barnet i meg selv.

Astrid Lindgren

Du er dessverre refusert, men ikke gi deg, ha en god dag. Punktum.

De fleste forlag har faktisk et eget standardskriv de sender ut til alle de hundre, ja alle de tusen som blir avvist av forlagene i året. De kaster altså ikke bort tiden hos forlagene, de vil tjene penger, og det gjør de kun på de forfatterne som faktisk har skrevet et manus som blir et verk. En bok, som du og jeg og mange andre kunder ønsker å bruke nær 400 kroner på.

 J.K. Rowlings Foto. Wikipedia.org

 

Continue reading «Forfatteren, deg!»

Bestialske mord i bøker, film og i virkeligheten

Vi kjenner alle til de svært brutale mordene i Jo Nesbø´s bøker om antihelten og politimannen Harry Hole. I «Panserhjerte» drukner en person i sitt eget blod. Vi kjenner også til at det finnes historier gjenfortalt i bøker og filmer som er tatt i fra virkeligheten. 

Jack The Ripper, amerikaneren som var i London i 1888 og drepte prostituerte kvinner. Ofrenes struper ble kuttet opp fra øre til øre, og kroppene til fire av kvinnen ble påført lange kutt. Noen av organene deres ble fjernet.

Gåten Jack the Ripper er en av historiens mest kjente detektivnøtter.

– Kriminologi-studenten Stephen Griffiths fra Bradford i Nord England. Best kjent som «Armbrøst-kannibalen». Han gikk også løs på prostituerte, og klarte å tre drepe tre kvinner før han ble tatt i 2010. Hans hjem så ut som et slakteri, og det viste seg at Griffiths hadde spist deler av flere av likene han hadde kuttet opp.

IMG_1984

Det er nesten ikke grenser for hva et menneske kan være i stand til å gjøre. Trolig er det ting som skjer i oppveksten som er skyld i at et menneske går til det skritt å utføre bestialske drap.

– En henrettelse, med skudd mot hodet er en vanlig form for straff i flere land. Et bestialsk drap. Det er skjer ofte uten dom og rettergang. I de landene slikt skjer er det ofte ledere som setter seg selv først, og foran alt. Diktatorer, Juntaen i Burma eller Keisere i Asiatiske land feks. Ingen betyr mer enn den øverste leder. Setter noe seg i mot så er ofte drap på disse eneste utvei.

I fra filmer er det veldig godt at det blir brukt sterke scener og mange drap for å fortelle brutale fortellinger. Drap hører med i de fleste filmer, og i både genren krim og action er det ofte flere ofre.

– Det er naturlig nok i virkeligheten det blir mest omtalt når det skjer grusomme drap. I Norge vet man at det ble torturert og drept fanger under 2. verdenskrig. I moderne tid er det ingen som glemmer Baneheia-saken. Det to uskyldige små jenter på 8 og 10 år var på vei hjem etter å ha badet. De kom aldri hjem-

Begge to funnet voldtatt og drept etter noen dagers masse- leteaksjon.

– Vi nordmenn liker å tro godt om oss selv. Mange trodde faktisk at vi var et bra folkeslag. Bedre enn alle andre.

Spesielt etter 22. juli trodde vi at samholdet skulle gjøre oss sterke sammen. Sånn har det ikke gått dessverre. Det er bare tilfeldigheter at ikke en eller fler av de snart 60 voldtatte kvinnene i Oslo måtte bøte med livet.

Vi tok feil, vi er akkurat like ille som alle andre.

Et liv er ikke verdt stort mer enn en vunnet krangel. 5 drap på fire uker i hovedstaden viser at Oslo er en by man skal passe på seg og sitt i.

Byen er blitt lovløs, den sterkeste vinner.

Du og jeg, som føler oss noenlunde oppegående, har masse kjærlighet og omtanke for andre mennesker. Kan vel ikke være i stand til å ta et annet menneskes liv?

Kan de som ha utført disse drapene ha tenkt den samme tanken? Eller for å spørre på en annen måte. Kan hvem som helst bli i stand til å drepe?

Må man ha det i seg fra starten på livet, eller kan et menneske endres underveis for så å gjøre fatale grep som å begå bestialske handlinger?

Mange spørsmål det er trist at man må spørre seg om i disse dager…

 

Øyvind Teige

Forfatterspire? Skriv, skriv, skriv!

Går du med en forfatter i maven? Da har du i realiteten kun en oppgave foran deg, om du ønsker å gjøre alvor av drømmen. Sette den ene bokstaven foran den andre, fra start til slutt.

Enten det er en roman, en novelle, fag-tekst, en diktsamling, blogginnlegg, en kronikk, et leserinnlegg eller et film-manus.

Du har gått med drømmen lenge, du har til og med sagt at du skal gi ut en bok engang, men det blir med tanken, ikke sant? Du har ikke tid, du får ikke presset døgnet nok- hvordan skal en bok bli til i dette hektiske livet tenker du. Vel, har du en time per dag til å se på TV, har du tid til å skrive bok også.

Så enkelt er det faktisk. Slutt å bruke alt annet som en unnskyldning for at du ikke tør.

Det handler om å sette av tid til det du vil aller mest, planlegge, gjøre reesurce og bare bestemme deg for å sette i gang. Har du fått ned den aller første siden, er du allerede i gang. Butter det i mot, for det vil det garantert gjøre, er det viktig å ha gode inspirasjonskilder som får deg på glid igjen.

– Å skrive bok er faktisk veldig enkelt, det å skrive en god bok derimot er krevende. Du har lest flere bøker, og noen av disse har fengslet deg nok til at du ikke maktet å legge i fra deg boka. Du har skrevet en del, blant annet stil på skolen. Å få leseren til å kjenne på spenningen, bli kjent med dine karakterer og få disse til å krype under huden på deg som leser, er vanskelig.

Men det er i grunn det det hele handler om.

The Big Idea:  How Breakthroughs of the Past Shape the Future

Vernon Barford School via Compfight

Continue reading «Forfatterspire? Skriv, skriv, skriv!»